INNENFOR UTSIKTEN
Utdrag fra En samtale mellom Ebba Bring og Kristina Bræin

(conversation between Ebba Bring and Kristina Bræin, text only in norwegian)

E Hyggelig å se deg Kristina!

Vi har jo begge gått på Kunst-og Håndverksskolen i Oslo, Institutt for Farge. Jeg har til og med hatt deg som student, da jeg vikarierte som lærer i fargelære.

K Ja, vi undersøkte fargeblandinger. Vi la striper av farge oppå hverandre i gjennomsiktige lag, som en slags vev. Så oppsto nye farger.

E Vi hadde en meget begrenset palett husker jeg. Den antikke palett: Rødt, gult, sort og hvitt, hvor den sorte representerte blått. I form av brent kull, som er kald og blålig.

Jeg begynte å undervise i materiallære etter akademiet. Vi har jo begge en interesse for materialer, men vi har ulike utgangspunkt for hvordan vi undersøker dem. Du ser materialene som noe i seg selv. Jeg har alltid vært opptatt av illusjonen. Samtidig er jeg interessert i å undersøke maleriets konkrete bestanddeler; pigment og bindemiddel på et underlag.

K Fordi jeg arbeider med utgangspunkter eller begynnelser, blir materialene i seg selv interessante. Jeg vil antyde muligheter heller enn å si noe absolutt. Jeg har også et sterkt forhold til farge, men jeg har en tendens til å verdsette det jeg ser eller oppdager tilfeldig i mine omgivelser mer enn det håndverksmessig bearbeidede. Men må jeg av og til blande meg til en farge, så har jeg også en viss glede av det.

E Det å blande seg frem til en farge er nesten en kroppslig erkjennelse for meg, men selvfølgelig kommer den av lang erfaring. Å blande farge er en sterkt lystbetont prosess. Farge for meg kan fungere som Prousts Madeleinekake, et møte mellom sansing og erindring.

En av de første fargene jeg kjøpte i serien Flashe, var Veronese green shade. Den minte meg om den grønne fargen Albertus Pictor, en tysk-svensk kirkemaler fra 1400-tallet ofte brukte når han dekorerte kirker, nærmere 30 i tallet. Jeg har vært og sett på blant annet Täby og Härkeberga kyrka i Uppland. Pictor brukte en relativt begrenset palett med kalkholdige pigmenter, kirkene ble dekorert i al secco-teknikk. For noen måneder siden så jeg en utstilling med malerier av samtidskunstneren John Zurier. Jeg så på et av arbeidene, og fikk en nesten kalkaktig smak i munnen. En kald grønn overflate. Etterpå så jeg at tittelen på maleriet var ”Härkebärga”!
Mamma var vever, utdannet ved Handarbetets venner i Stockholm. Vi hadde mye garn i hjemmet. Det likte jeg å sortere i ”fargefamilier”. Vi var omgitt av vevstoler i min oppvekst. Mamma hadde til og med en vevstol i fjøset en stund!

For å lese hele samtalen, last ned PDF fil.