Ebba Bring exhibition view Kunstnerforbundet 2015
Exhibition view, Kunstnerforbundet , Oslo, 2015
Ebba Bring exhibition view Kunstnerforbundet 2015
Exhibition view, Kunstnerforbundet, Oslo, 2015

Ebba Bring exhibition view Kunstnerforbundet 2015
Exhibition view, Kunstnerforbundet, Oslo, 2015

Ebba Bring exhibition view Kunstnerforbundet 2015
Exhibition view, Kunstnerforbundet, Oslo, 2015
Ebba Bring exhibition view Kunstnerforbundet 2015
Exhibition view, Kunstnerforbundet, Oslo, 2015

INNENFOR UTSIKTEN
Utdrag fra En samtale mellom Ebba Bring og Kristina Bræin

(conversation between Ebba Bring and Kristina Bræin, text only in norwegian)

E Hyggelig å se deg Kristina!

Vi har jo begge gått på Kunst-og Håndverksskolen i Oslo, Institutt for Farge. Jeg har til og med hatt deg som student, da jeg vikarierte som lærer i fargelære.

K Ja, vi undersøkte fargeblandinger. Vi la striper av farge oppå hverandre i gjennomsiktige lag, som en slags vev. Så oppsto nye farger.

E Vi hadde en meget begrenset palett husker jeg. Den antikke palett: Rødt, gult, sort og hvitt, hvor den sorte representerte blått. I form av brent kull, som er kald og blålig.

Jeg begynte å undervise i materiallære etter akademiet. Vi har jo begge en interesse for materialer, men vi har ulike utgangspunkt for hvordan vi undersøker dem. Du ser materialene som noe i seg selv. Jeg har alltid vært opptatt av illusjonen. Samtidig er jeg interessert i å undersøke maleriets konkrete bestanddeler; pigment og bindemiddel på et underlag.

K Fordi jeg arbeider med utgangspunkter eller begynnelser, blir materialene i seg selv interessante. Jeg vil antyde muligheter heller enn å si noe absolutt. Jeg har også et sterkt forhold til farge, men jeg har en tendens til å verdsette det jeg ser eller oppdager tilfeldig i mine omgivelser mer enn det håndverksmessig bearbeidede. Men må jeg av og til blande meg til en farge, så har jeg også en viss glede av det.

E Det å blande seg frem til en farge er nesten en kroppslig erkjennelse for meg, men selvfølgelig kommer den av lang erfaring. Å blande farge er en sterkt lystbetont prosess. Farge for meg kan fungere som Prousts Madeleinekake, et møte mellom sansing og erindring.

En av de første fargene jeg kjøpte i serien Flashe, var Veronese green shade. Den minte meg om den grønne fargen Albertus Pictor, en tysk-svensk kirkemaler fra 1400-tallet ofte brukte når han dekorerte kirker, nærmere 30 i tallet. Jeg har vært og sett på blant annet Täby og Härkeberga kyrka i Uppland. Pictor brukte en relativt begrenset palett med kalkholdige pigmenter, kirkene ble dekorert i al secco-teknikk. For noen måneder siden så jeg en utstilling med malerier av samtidskunstneren John Zurier. Jeg så på et av arbeidene, og fikk en nesten kalkaktig smak i munnen. En kald grønn overflate. Etterpå så jeg at tittelen på maleriet var ”Härkebärga”!
Mamma var vever, utdannet ved Handarbetets venner i Stockholm. Vi hadde mye garn i hjemmet. Det likte jeg å sortere i ”fargefamilier”. Vi var omgitt av vevstoler i min oppvekst. Mamma hadde til og med en vevstol i fjøset en stund!

For å lese hele samtalen, last ned PDF fil.

Ebba Bring exhibition view Kunstnerforbundet 2015
Exhibition view, Kunstnerforbundet, Oslo, 2015